Dilemma mellom safety og security. Lar disse seg løse gjennom en felles sikkerhetskultur?

Safety og security er to fagretninger som fra et felles kunnskapsgrunnlag har utviklet seg til to ulike profesjoner, og som i økene grad blir ivaretatt av dedikert personell med sterk knytning av identitet til eget fagområde. Fagområdene har over tid utviklet forskjeller i forståelse av risiko, vurderinger av risiko og håndtering av risiko, og baserer seg også på ulike verdier og faglige tilnærminger. Begge fagretningene er virksomhetsovergripende og søker i så stor grad som mulig å forme kulturen i virksomheter, inkludert hvordan ansatte oppfatter virkeligheten, tenker og agerer. Safety og security er ikke uavhengige av hverandre. Interaksjonene må dels anses som komplekse, ved at begge deler legger betydelige føringer på det daglige liv i virksomheter, inkludert uformalisert samhandling og kommunikasjon. Dette medfører at det oppstår dilemmaer i grensesnittet mellom dem. At virksomheter står ovenfor dilemmaer er ikke unikt og enhver virksomhet er til enhver tid avhengig av å måtte vurdere ulike hensyn mot hverandre, der den klassiske konflikten står mellom sikkerhet på den ene siden og produksjon og økonomi på den andre. Selv om dilemma mellom safety og security er godt kjent fra litteraturen, er det få studier som har tatt for seg dette på virksomhetsnivå. Denne oppgaven har derfor gjennom intervjuer med 9 ledere og medarbeidere i en valgt virksomhet studert hvilke dilemma som oppstår i grensesnittet mellom safety og security, mulige årsaker, handlingsrommet for løsninger og om en omforent sikkerhetskultur vil kunne bidra til at disse dilemmaene finner sin løsning. Dilemmaene som er identifisert i denne oppgaven er knyttet til åpenhet kontra hemmelighold, beskyttelse av informasjon kontra tilgjengelighet, insiderproblematikken, beredskap, risikostyring samt sikkerhetsstyring. Årsakene til dilemmaene er sammensatte, men kan i stor grad tilskrives ulikheter i faglige tilnærminger mellom safety og security. Samtidig vil det være ulikheter i handlingsrommet for å løse dilemmaene. Prinsippene for å løse dilemmaene vil imidlertid være de samme, og man er i praksis avhengig av å måtte finne kompromisser med utgangspunkt i at den totale sikkerheten ivaretas på en best mulig måte. En god sentralisert styring av grensesnittet mellom safety og security er en forutsetning for å få dette til i praksis. Sikkerhetskultur-begrepet brukes gjerne til å skape en forbindelse mellom dypereliggende forhold i en organisasjon, som virkelighetsforståelse og verdier, og måten sikkerheten ivaretas av medarbeidere i utøvelsen av organisasjonens daglige virke. Sikkerhetskultur er ikke en frittstående aktivitet, men er tett integrert i bl.a. ledelse, organisatoriske forhold, arbeidspraksis og teknologiske løsninger. Å skulle beskytte mot intensjonelle handlinger med formål å forårsake skade krever andre faglige tilnærminger enn å skulle beskytte mot ulykker som følge av menneskelige feilhandlinger, og dette medfører også divergerende oppfatninger mellom safety og security om hva innholdet i en virksomhetsovergripende sikkerhetskultur bør være, og legger også føringer for hvilke verdier som bør ligge til grunn for kulturen. Oppgaven argumenterer for at vesentlige deler av sikkerhetskulturen bør være virksomhetsovergripende og ledelsesstyrt, men samtidig tilpasset virksomhetens egenart og relaterte farer ved virksomheten. Samtidig vil det neppe være hverken formålstjenlig eller realistisk å få til en helt omforent kultur på tvers av virksomheten, da ulike deler av organisasjonen har svært ulike oppgaver og som forutsetter ulikt tilnærming og ulike perspektiv på sikkerhet. Det vil derfor være viktig at en felles toppstyrt sikkerhetskultur balanseres opp mot en sterk profesjonskultur og som er forankret i beste praksis for de ulike profesjonene. Oppgaven argumenterer for at endring av kultur må skje gjennom endring av praksis, og at dette igjen vil medføre at underliggende verdier og antagelser endres slik at disse blir kongruente med gjeldende praksis. Kultur henger samtidig sammen med struktur, og god struktur vil medvirke til utvikling av en god sikkerhetskultur. En felles virksomhetsovergripende kultur handler samtidig om å at man på tvers av virksomheten deler en virkelighetsforståelse. Viktige virkemidler for å skape en felles virkelighetsforståelse mellom safety og security vil være gjennom dialog og samhandling, samt forståelse og respekt på tvers av fagområdene

Resilient internetwork routing over heterogeneous mobile military networks

Mobile networks in the military tactical domain, include a range of radio networks with very diverse characteristics and which may be employed differently from operation to operation. When interconnecting networks with dissimilar characteristics (e.g. capacity, range, mobility) a difficult trade-off is to fully utilize the diverse network characteristics while minimizing the cost. To support the ever increasing requirements for future operations it is necessary to provide tools to quickly alter the rule-set during an ongoing operation, due to a change in operation and/or to support different needs. Our contribution is a routing protocol which targets these challenges. We propose an architecture to connect networks with different characteristics. One key point is that low capacity links/networks segments can be included in the heterogeneous network, these segments are protected from overload by controlling where and when signaling/data traffic is sent. The protocol supports traffic policing, including resource reservation. The other key point is the ability to quickly alter the network policy (rules-set) including QoS support during an operation or from operation to operation.author postprin

Maritime Cyber Simulator Scenario Workshop report

The 7th of December 2021, the Maritime Cyber Resilience (MarCy) project held a Cyber Simulator Scenario workshop aiming to create a fundament for training to enhance operational maritime cyber resilience. MarCy is a research project collaboration, between the academic partners Norwegian University for Science and Technology (NTNU), Norwegian Defence University College (NDUC), and the industry partners DNV, Norwegian Hull Club (NHC) and Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). The scope of the workshop was to invite maritime stakeholders and people in the maritime industry to discuss how and if simulator training should be part of cyber awareness training, and what simulator scenarios can be beneficial to implement in such training. The aim was to develop both operational level scenarios for the crew handling ships, and management level scenarios for the shipowners and maritime stakeholders. In addition to this, the workshop led to fruitful discussion how the maritime industry is dealing and coping with cyber threats, and what could be considered as beneficial for cyber training. Real life incidents and experiences was also shared among the participants. The MarCy project partners and the authors of the report want to express their greatest gratitude for all the participants attending the workshop. The workshop could not have been completed without you. Due to the protection of the privacy for the attendants, no individual level information is given. See more in Section 2. List of the organizations attending the workshop: DNV Island Offshore Kongsberg Aerospace & Defence Norwegian Defence University College Norwegian Hull Club NTNU – COAST project NTNU in Ålesund NTNU in Gjøvik NTNU – SFI-Move project Royal Norwegian Naval Academy The Norwegian Armed Forces Cyber Defence The Norwegian Armed Forces The Norwegian Coast Guard The Norwegian Coastal Administration The Norwegian Society for Sea RescuepublishedVersio

Maritime Cyber Simulator Scenario Workshop report

The 7th of December 2021, the Maritime Cyber Resilience (MarCy) project held a Cyber Simulator Scenario workshop aiming to create a fundament for training to enhance operational maritime cyber resilience. MarCy is a research project collaboration, between the academic partners Norwegian University for Science and Technology (NTNU), Norwegian Defence University College (NDUC), and the industry partners DNV, Norwegian Hull Club (NHC) and Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). The scope of the workshop was to invite maritime stakeholders and people in the maritime industry to discuss how and if simulator training should be part of cyber awareness training, and what simulator scenarios can be beneficial to implement in such training. The aim was to develop both operational level scenarios for the crew handling ships, and management level scenarios for the shipowners and maritime stakeholders. In addition to this, the workshop led to fruitful discussion how the maritime industry is dealing and coping with cyber threats, and what could be considered as beneficial for cyber training. Real life incidents and experiences was also shared among the participants. The MarCy project partners and the authors of the report want to express their greatest gratitude for all the participants attending the workshop. The workshop could not have been completed without you. Due to the protection of the privacy for the attendants, no individual level information is given. See more in Section 2. List of the organizations attending the workshop: DNV Island Offshore Kongsberg Aerospace & Defence Norwegian Defence University College Norwegian Hull Club NTNU – COAST project NTNU in Ålesund NTNU in Gjøvik NTNU – SFI-Move project Royal Norwegian Naval Academy The Norwegian Armed Forces Cyber Defence The Norwegian Armed Forces The Norwegian Coast Guard The Norwegian Coastal Administration The Norwegian Society for Sea Rescu

Observerte leieinntekter for næringseiendom : Betydningen av eiendommens hedoniske attributter og geografiske plassering

Vi studerer et datasett som inneholder observasjoner om leieinntekter fra næringseiendom og eiendommenes attributter og plassering til å estimere en sammenheng mellom observert leie og ulike kjennetegns innvirkning på leien. Datasettet er basert på skjemarapporterte leier til Skattedirektoratet, og en grovsortering ga 32 059 observasjoner å analysere, mens en finsortering (med trunkering på ulike variablers 2. og 98. prosentil) ga 28 473 observasjoner. Resultatene viser at regresjon gir relativt god forklaringskraft med R2 i overkant av 0,30 og med statistisk signifikante koeffisientestimater og økonomisk plausible størrelser og fortegn. Kvadratmeterleien avtar med størrelse, slik at det foreligger en rabatt på leieareal, men rabatteringens størrelse avtar med areal. Sentrale eiendommer er dyrere enn ikke-sentrale. Kontor- og forretningsbygg er dyrere enn industribygg. Større byer gir høyere leier enn mindre byer

Effectiveness of a digital dietary intervention program targeting young adults before parenthood: protocol for the PREPARED randomised controlled trial

publishedVersio

A radiogenomics application for prognostic profiling of endometrial cancer

Prognostication is critical for accurate diagnosis and tailored treatment in endometrial cancer (EC). We employed radiogenomics to integrate preoperative magnetic resonance imaging (MRI, n = 487 patients) with histologic-, transcriptomic- and molecular biomarkers (n = 550 patients) aiming to identify aggressive tumor features in a study including 866 EC patients. Whole-volume tumor radiomic profiling from manually (radiologists) segmented tumors (n = 138 patients) yielded clusters identifying patients with high-risk histological features and poor survival. Radiomic profiling by a fully automated machine learning (ML)-based tumor segmentation algorithm (n = 336 patients) reproduced the same radiomic prognostic groups. From these radiomic risk-groups, an 11-gene high-risk signature was defined, and its prognostic role was reproduced in orthologous validation cohorts (n = 554 patients) and aligned with The Cancer Genome Atlas (TCGA) molecular class with poor survival (copy-number-high/p53-altered). We conclude that MRI-based integrated radiogenomics profiling provides refined tumor characterization that may aid in prognostication and guide future treatment strategies in EC.publishedVersio

Fully Automatic Whole-Volume Tumor Segmentation in Cervical Cancer

Uterine cervical cancer (CC) is the most common gynecologic malignancy worldwide. Whole-volume radiomic profiling from pelvic MRI may yield prognostic markers for tailoring treatment in CC. However, radiomic profiling relies on manual tumor segmentation which is unfeasible in the clinic. We present a fully automatic method for the 3D segmentation of primary CC lesions using state-of-the-art deep learning (DL) techniques. In 131 CC patients, the primary tumor was manually segmented on T2-weighted MRI by two radiologists (R1, R2). Patients were separated into a train/validation (n = 105) and a test- (n = 26) cohort. The segmentation performance of the DL algorithm compared with R1/R2 was assessed with Dice coefficients (DSCs) and Hausdorff distances (HDs) in the test cohort. The trained DL network retrieved whole-volume tumor segmentations yielding median DSCs of 0.60 and 0.58 for DL compared with R1 (DL-R1) and R2 (DL-R2), respectively, whereas DSC for R1-R2 was 0.78. Agreement for primary tumor volumes was excellent between raters (R1-R2: intraclass correlation coefficient (ICC) = 0.93), but lower for the DL algorithm and the raters (DL-R1: ICC = 0.43; DL-R2: ICC = 0.44). The developed DL algorithm enables the automated estimation of tumor size and primary CC tumor segmentation. However, segmentation agreement between raters is better than that between DL algorithm and raters.publishedVersio

Practice patterns in diagnostics, staging, and management strategies of gallbladder cancer among Nordic tertiary centers

Background and objective: Gallbladder cancer (GBC) is a rare malignancy in the Nordic countries and no common Nordic treatment guidelines exist. This study aimed to characterize the current diagnostic and treatment strategies in the Nordic countries and disclose differences in these strategies. Methods: This was a survey study with a cross-sectional questionnaire of all 19 university hospitals providing curative-intent surgery for GBC in Sweden, Norway, Denmark, and Finland. Results: In all Nordic countries except Sweden, neoadjuvant/downstaging chemotherapy was used in GBC patients. In T1b and T2, majority of the centers (15–18/19) performed extended cholecystectomy. In T3, majority of the centers (13/19) performed cholecystectomy with resection of segments 4b and 5. In T4, majority of the centers (12–14/19) chose palliative/oncological care. The centers in Sweden extended lymphadenectomy beyond the hepatoduodenal ligament, whereas all other Nordic centers usually limited lymphadenectomy to the hepatoduodenal ligament. All Nordic centers except those in Norway used adjuvant chemotherapy routinely for GBC. There were no major differences between the Nordic centers in diagnostics and follow-up. Conclusions: The surgical and oncological treatment strategies of GBC vary considerably between the Nordic centers and countries.publishedVersio